Hjerte og smerte/Kjerringas arkiv

Okei, det er sånn 100 år siden vi blogget sist, men vi kommer jo alltids tilbake i ny og ne, og det er tross alt det viktigste. Grunnen til at jeg, Kjerringa, nå titter innom er fordi jeg holder på med en liten oppryddning på macen min. Her fant jeg en del tekster jeg har skrevet opp igjennom som jeg tenker egentlig passer perfekt for bloggen og ja, jeg kan like greit kan poste de. Så, here we go! Første tekst ut (fra i fjor en gang tror jeg. Og sorry, litt lang tekst, ingen bilder. Orket ikke google hjertesmerte. Finner så mye weheartitkjipeting):

Hjerte og smerte. Det rimer for en grunn. Jeg har klart å knuse hjertet mitt igjen. Jeg vet jeg kommer over det, jeg vet at jeg kommer til å innse at du ikke var den rette for meg og jeg vet at jeg en dag kommer til å skjønne hvorfor det ikke ble oss to. Men hva skjer så? Problemet er ikke kjærlighetssorgene mer, det er den evige sirkelen av smell på smell.

Jeg er snart 24 år. I løpet av disse 24 årene har jeg latt hjertet mitt hoppe, jeg har fått det knust, samlet bitene igjen og hoppet i det igjen. Når såret har grodd glemmer man jo hvor vondt det var å falle og løper ut igjen.  Til slutt trodde jeg at jeg på en eller annen måte skulle få en slags forsvarsmekaniske. Hjertet dekkes av plast, teipes igjen og bare en real tekstilsaks kan kanskje få det åpnet igjen. Men jeg er lettlurt. Hvis han viser interesse og jeg er interessert så skjønner ikke jeg alle disse andre reglene. Jeg klarer ikke det dummet spillet der gutt og jente skal løpe etter hverandre som katt og mus. Om jeg faller, så faller jeg, og om du da vil ha meg, så får du meg. Jeg liker å tro at jeg ikke faller for hvem som helst og tilfeldig kyssing på byen er noe jeg sjeldent driver med. Da våkner jeg dagen etterpå og har brekninger resten av uken. Noen kan kalle det fisefint, men jeg ser på det som en god egenskap. Jeg går faktisk etter hjertet.

Fra 1.-6.klasse var jeg kjempeforelsket i en gutt. Jeg sa det aldri til noen. Han var klassens mest populære gutt og allerede da hadde han alltid en dame i armkroken. 6 år av mitt liv gikk jeg og tenkte på han i håp om at det en dag skulle bli oss to. Mot slutten av 6.klasse ble jeg endelig sammen med han, etter han hadde fått nei av 3 andre jenter. Først var jeg lykkelig, så gikk det 2 timer, jeg innså at jeg ikke var forelsket mer og slo opp. Etter dette snudde bordet og jeg er den som har blitt dumpet gang på gang. Hvorfor ble det sånn?

Jeg har prøvd å analysere situasjonen gang på gang. Historien er som oftest ganske lik. Ofte finner den utvalgte gutten en annen jente han heller vil ha. Ettersom dette har gjentatt seg ganske ofte har jeg begynt å lure: Visste jeg egentlig det på forhånd? Liker jeg bare utfordringen? Var det tanken på at jeg kunne ”vinne” gutten som drev meg? Dessverre har jeg har kommet fram til et nei (det hadde jo vært veldig greit med en løsning i hvert fall). Gutten har jo tross alt vist interesse for meg FØR han viste interesse for denne andre jenten. Han har tross alt sagt han liker MEG. Hun andre jenten kommer gjerne inn i livet hans mye senere enn hva jeg gjorde. Jeg har bare måtte konkludere med at disse andre jentene har bare vært ren uflaks.

Et annet punkt jeg har prøvd å tenke meg kan være en mulighet er om jeg er for innpåsliten og derfor mister gutten all interesse? Som sagt, faller jeg så faller jeg, og det å spille hard to get er ikke alltid like lett da. Ja, jeg kan kanskje være litt voldsom på SMS etter et par glass vin, men det skjer maks 2 ganger etter hverandre. Ellers tørr jeg ikke å sende sms. Jeg holder meg unne facebookchatten, twitrer relativt ofte, men sjelden til han. Okei tenker du. Du viser jo faktisk ingen interesse, ikke rart han ikke skjønner at du er interessert. Vel, jeg tror ikke interessen min alltid kan gjennomskues, men jo, for de små gangene jeg faktisk sender en melding eller velger å chatte er han like uinteressert i å snakke med meg som jeg faktisk trodde.  Og det er sjelden jeg har forlatt håpet om en gutt uten å faktisk få det bokstavelig: Jeg er faktisk ikke interessert. Hvorfor mister han interessen før jeg i det hele tatt har fått prøvd?

Så er det nummer tre. Jeg faller kun for såkalte don juaner, som alltid har 15 jenter etter seg og 13 stykker på si. Ja, dette punktet må jeg nok si meg enig i. Jeg elsker kjekke, sjarmerende gutter som flørter med meg og gir meg masse oppmerksomhet. Hvem gjør ikke? Spesielt er jo dette litt gøy når jeg vet det er flere jenter som gjerne skulle vært i mine sko akkurat der og da (ser at punkt 1 kan ha et poeng allikevel ja. I hvert fall litt). MEN søren meg. Alle disse såkalte don juane ender jo opp med kone, hus og 3 barn etter hvert de også. HVORFOR BLE DET IKKE MEG?

Det holder ikke å si ”det er ikke deg, det er meg”, for det må jo søren meg være meg!

Jeg driver seriøs forskning. Mine kortvarige flørter ender med tredoblet så lange sørgetid og akkurat når trenger jeg svar for å komme meg ut av den eviglange onde sirkelen (i tillegg har jeg jo faktisk lovet mamma og pappa barnebarn).

Det er vanskelig å ikke miste seg selv opp i alt dette.  Det er veldig lett og la alt gå på hans premisser. Han liker den musikken, da er det den jeg hører på. Han liker håret mitt når det er sånn, da blir det sånn. Han liker den TV-serien, da blir det den jeg skriver om i statusen på Facebook. SE MEG! Jeg lurer på hvor mange timer jeg til sammen har brukt på stalking av facebookprofiler, lage teorier om hvem han flørter med nå og de dumme tweetsene jeg prøver å tolke meningen bak.

Når jeg ser dette svart på hvitt skjønner jeg hvor dumt det er. Hvorfor skal jeg miste meg selv og de gode kvalitetene jeg har, fordi han der som ikke vil ha meg liker det annerledes? Hvorfor retter jeg meg etter hans ønsker i håp om at han vil oppdage det, endre mening og fri på dagen? Det funker ikke sånn (og let’s face it, om 6 måneder er det kanskje en annen gutt jeg prøver å imponere og han har kanskje en helt annen musikksmak). Men jeg er lei singellivet. Jeg er lei av å være den alltid single venninnen som må tulle om den forferdelige kattedamefremtiden. Jeg er tross alt livredd, livredd for at det faktisk er der jeg ender. Jeg prøver å minne meg selv på hver dag at jeg er et bra catch og dumme gutter, det er faktisk dere som går glipp av tidenes dame! Men når historien gjentar seg gang på gang begynner jo jeg faktisk å lure. HVA ER GALT MED MEG?

Det er den harde virkeligheten, og jeg kan jo ikke slutte å prøve. Jeg har jo alltids håpet (og all verdens deppesanger som alltid kan trøste). Samtidig prøver jeg så godt jeg kan å overbevise meg selv om at dette er ikke det viktigste i livet og at livet mitt er fyllt med så mange fantastiske mennekser og opplevelser jeg ikke vil være foruten, og at det i bunn og grunn ikke er så allerverst, men den tynne linjen mellom hjerte og smerte plager meg, for når det først skjer tar det så mye tid og energi fra livet mitt og jeg klarer ikke la være å tenke på det. Om jeg ikke får en mann, kan det i hvert fall slutte å plage meg?

Håper noen kjenner seg igjen, at jeg ikke er alene og at dere kan si: ”HALLO, det vil faktisk ordne seg. Du er enda ung.” Hvis ikke, noen andre der ute som vil være med og dele ansvaret for 13 katter? Jeg kan fikse rabatt på kattesand.

Søndag

HEI HEI HEI.

Ja, vi er tilbake i Volda og skammer oss fryktelig. Ingen oppdatering på ca 2 måneder og hallo, vi har ingen god unnskyldning heller. Etter forrige emo-innlegg skrevet av undertegnede så har vel ting bare gått nedover. NEIDA. Joda. Eller ja. Tror ikke livet går oppover før vi får mann jeg. Ihvertfall kan det virke sånn mange ganger og SPESIELT på søndager. Merkelig hvor melankolsk man blir på søndager egentlig. Uansett liksom. Forrige søndag var jeg ikke fyllesyk en gang, man burde tro at det er skylden for den verste emobiten av ukens 7.dag, men tydeligvis så er det bare søndag som er greien tror jeg. Søndag kan være dritt, samtidig som jeg elsker søndager. På søndager er jeg aldri sosial, jeg går uten BH og jeg spiser alt jeg kommer over. (Om du er en potensiell fremtidig ektemann som leser dette, kan du egentlig bare stryke forrige setning. Jeg er alltid pen og fresh. Ikke tenk på det). Ingen andre dager i uken tillater jeg meg å spise alt jeg kommer over. Tror det er den største grunnen for at jeg elsker søndager, MAT. Når jeg ikke har mann må jeg erstatte det med en annen M. Mye mulig en mye bedre M. Mat kan jo ikke snakke eller krangle eller gjøre andre irriterende ting, så jeg kan bare kose meg med den. RIMELIG ÅLREIT. Men mat gjør meg oss feit og det betyr at jeg må trene og trene driver jeg ikke med på søndager egentlig. ÆSJ.

Men det er fortsatt bare september og lenge til jul, og horoskopet mitt har tross alt sagt at 2012 er året der jeg skal kapre drømmemannen. Mange ferske, små 1.klassinger har jo også kommet til bygda, så her er det bare å kaste seg rundt. 

Nei. Det var useriøst. Det går ikke ann å kaste seg rundt i Volda, det er jo kjempelite her. Kan jo så vidt går noen sted før vi møter grensen til Ørsta.

Nå ble det bare tull og ingen bilde heller. MOHAHAHAHAHHA. Tidenes drittinnlegg.

 

Snakkes, bloggen.

 

XoXo- Kjerringa

 

Å hate og å elske. Ubetinget.

Jeg har perioder der jeg bare hater intenst og lenge på grunn av en gutt. Det er alltid en gutt som velger å knuse livet, hodet og hjertet mitt. Alt jeg vil er å knuse ballene hans tilbake.

I tillegg til at jeg søren meg har mensen og startet på nye p-piller som gjør at hormonene danser samba i kroppen, ble jeg erstattet av en russ i helgen. EN RUSS JA. Trodde jeg ihvertfall kunne vente til jeg ble 40 med å bli erstattet av yngre jenter, men jeg tok feil. 24 og for gammel. Jeg gir tommel opp til livet, hjertesmerte og horeballe! Tingen er at jeg har vel egentlig ikke rett til å være sur, jeg har vel ikke uttrykket meg godt nok for hva jeg egentlig føler. Jeg driter i det! Skjønn det da din dritt! Og ja, jeg kommer meg over det, jeg har vært igjennom dette før. Jeg kjemper meg tilbake med Beyonce på repeat, spiser nutrilett i en måned for å bli tynn og pen og deiger meg foran speilet og innser til slutt at ja, EN dag vil han angre (mulig det blir om 65 år, men den dagen ass, da skal du få smake den bitre smaken av anger!). Men jeg vil ikke gjenta dette flere ganger, jeg vil ha den faste armkroken som jeg kan sovne i hver kveld, som koser meg i håret og som søren meg bare vil ha meg! Ubetinget kjærlighet ass. Jeg er jo så grei og kul, skjønn det da!

Jeg kommer sterkere tilbake. Nå skal jeg bare hate litt til.

XOXO- Kjerringa

Kjendislivet

Så har vi blitt så populære at vi gjesteblogger da vet du. Du kan ta en titt på det her: http://www.usminket.no/2012/07/hvordan-overleve-som-singel-jente-i.html?m=1 (sorry at linken blir sånn uproff, blogging fra mobil er ikke kult).

Dere som gjerne oppdaget oss på usminket.no og havnet innpå her nå, vil jeg ønske dere velkommen og kan love dere et heftig blogginnlegg på tirsdag. Både Magda og jeg har dratt til Oslo på mannejakt og detaljene skal vi selvfølgelig dele med dere. Stay tuned! Ønsk oss lykke til i helgen, vi er litt ute av trening kan du si.

XOXO- Kjerringa

Lovelife

Okei, update på kjærlighetslivet:

Testet meg for klamydia.

Begynt på nye p-piller (HVA ER EGENTLIG VITSEN??)

Ingen mann.

 

Jeg kommer tilbake med heftigere oppdateringer 7.august. Da skal jeg faktisk ha fått meg kjæreste i følge horoskopet.

XOXO- Kjerringa

Magda søker feriepartner

Jeg søker en stk. mann som kan være min kavaler da jeg skal til varmere strøk første uken i august.
Kriterier: God armkrok, liker sex on the beach (drinken), sånn passe kjekk å se på og fine sko.

En liten smakebit:

Image

Legg igjen en kommentar om du føler at du oppfyller kriteriene.

Mvh
Magda 

LIVET SKJER

Sorry, Magda sendte akkurat SMS og bare «SKJERPINGS, du må blogge!» og jeg bare: JADA. Så nå er jeg skikkelig på g her. Men det er litt sent og jeg skal opp om 6 timer (ÅÅÅÅÅ, dør bare av å tenke på det), så jeg lover full update i morgen. Livet mitt skjer for å si det sånn. LOL. Neida, har akkurat diskutert kjærlighetslivet mitt med mamma. Det gikk desverre fort for DET ER SÅ JÆVLIG DØDT. Åh, nå banner jeg i tillegg, det driver jeg egentlig med. Jeg er trøtt, sorry. I morgen, lovar, tilbake foh realz okei?

XoXo- Kjerringa